Kanadagås
| Kanadagås | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Branta canadensis Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| kanadagås[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Slekt | Branta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | langs kysten og i innsjøer og elver | ||
| Utbredelse: | |||
 gul: hekkeområder grønn:standfugl blå:overvintring | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Kanadagås (Branta canadensis) er ei gås i slekten Branta. Slekten tilhører gruppen gjess i andefamilien.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Kanadagåsa kan bli opptil 100 cm høy og veier typisk 5–7 kg, noe som gjør den til Europas største gåseart. Den er lett gjenkjennelig på de to store hvite kinnflekkene (en på hvert kinn). Arten kan av og til forveksles med hvitkinngås, men denne er også hvit i pannen. Kanadagåsa avgir et trompetaktig «aa-hoa», der den andre stavelsen er stigende.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Kanadagåsa kommer opprinnelig fra Nord-Amerika (Canada og USA), men arten ble på begynnelsen av 1900-tallet innført til Europa for å jaktes på. Den skandinaviske bestanden stammer i sin helhet fra fugler som ble satt ut i Sverige i 1929, av svensken Bengt Berg. De første utsettingene i Norge fant sted i 1936, men arten anses først som fullstendig etablert i vill tilstand fra 1955. Arten var fredet fram til 1986. I 1992 ble den jaktbar i hele landet. I 2007 ble den oppført på norsk svarteliste, og i Fremmedartslista 2023 er kanadagås kategorisert som høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[2][3]
I Norge er de største bestandene i trøndelagsområdet med Nordmøre, på Østlandet og i Hordaland. Den norske bestanden har økt mye siden rundt 1970, og antas å være på ca. 1 500-2 000 par pluss en del ikke-hekkende fugl pr 2006. Arten er knyttet til våtmarksområder langs kysten og i innlandet. Den overvintrer ved åpent vann.
Jakt[rediger | rediger kilde]
I Norge kan det jaktes på og sankes egg av kanadagås slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 5. april 2023. Besøkt 5. april 2023.
- ^ a b Solvang R, Gjershaug JO og Stokke BG (11. august 2023). «Fugler. Vurdering av økologisk risiko for kanadagås Branta canadensis som HI (SE i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
- ^ BirdLife International 2012. Branta canadensis. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-05.
- ^ «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022» (norsk). Lovdata. Besøkt 9. mai 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) kanadagås – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) kanadagås i Global Biodiversity Information Facility
- (no) kanadagås hos Artsdatabanken
- (sv) kanadagås hos Dyntaxa
- (en) kanadagås hos Fauna Europaea
- (en) kanadagås hos Fossilworks
- (en) kanadagås hos ITIS
- (en) kanadagås hos NCBI
- (en) Kategori:Branta canadensis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Branta canadensis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Branta canadensis – detaljert informasjon på Wikispecies
