Hjem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tegninger av en enebolig som viser hvert roms sosiale funksjon

Et hjem er et bosted eller oppholdssted brukt som fast residens for et individ, familie, husholdning eller flere familier i en stamme[1][2] og det norske substantivet «hjem» brukes i en videre betydning som omfatter fødested eller en gård. «Hjem» kan også angi bevegelse mot bostedet eller mot bygdens midtpunkt.

Det er ofte et hus, en leilighet eller en annen bygning, eller alternativt et mobilt bosted, husbåt, yurt eller en annen bærbar beskyttelse. Et prinsipp i lovverket i mange land, relatert til retten til privatliv, nedfelt i artikkel 12 i menneskerettighetserklæringen[3] er ukrenkeligheten av hjemmet som et individs beskyttelse.

Hjemsted har juridisk betydning blant annet for skatteplikt og statsborgerlige rettigheter.[4]

Hjem gir vanligvis områder og fasiliteter for søvn, matlaging, spising og hygiene. Større grupper kan bo i et pleiehjem, barnehjem eller lignende institusjon. Når sikrere boliger ikke er tilgjengelige, kan folk bo i uformelle og noen ganger ulovlige skur som finnes i slumstrøk.[trenger referanse]

Det norske substantivet hjem (nynorsk: heim) brukes i en videre betydning enn den fysiske boligen. Ordet har vært brukt i betydningen fødested, om verden som helhet, og om en husmannsplass eller en avsidesliggende gård. Mange gårdsnavn, som Solem og Nerem, er sammensatt med med -(h)e(i)m. «Hjem» kan også være et adverb som betegner bevegelse mot hjemmet eller bostedet, eller det betegner bevegelse mot bygdens midtpunkt.[5] Heimseter eller hjemseter var (for gårder med flere setrer) den seteren eller stølen som var nærmest gården, kanskje like i utkanten av den dyrkede marken eller innenfor lett gangavstand. Hjemsetrene ble brukt vår og høst. Dette i motsetning til sommerseter, langseter, fjellseter eller høyseter som var lengre unna grenden og var hovedseteren.[6][7][8] «Hjemgård» brukes om den gården en person har vokst opp eller som har vært i familiens eie.[9] «Heim(e)garden» har i deler av Norge blitt brukt om tunet med bygninger og innmarken rundt.[10] Hjemfaller når en eiendom eller ressurs går tilbake til det offentlige eller den opprinnelige eieren.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://ordbok.uib.no/hjem
  2. ^ a b Landfald, Aagot (1986). Cappelens ordbok: rettskrivning, bøyning, uttale, ordforklaringer, synonymer, eksempler, forkortelser : bokmål. Oslo: Cappelen. ISBN 8202022096. 
  3. ^ «Universal Declaration of Human Rights» (PDF). Besøkt 8. mai 2018. 
  4. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1988. ISBN 8257303178. 
  5. ^ Aasen, Ivar (1977). Norsk Ordbog: med dansk Forklaring. Oslo: Fonna forl. ISBN 8251300290. 
  6. ^ Ødegaard, Svein-Erik (1997). Nordsinni: grend, bosted, familie. Oslo: Cammermeyer. ISBN 8291525013. 
  7. ^ Reinton, Lars (1976). Til seters: norsk seterbruk og seterstell. Oslo: Samlaget. ISBN 8252112730. 
  8. ^ Natur og menneske i Vassfaret. Oslo: Universitetsforlaget. 1983. ISBN 8200061965. 
  9. ^ Haugen, Marit S. (1991). Kvinnebonden. Trondheim: Senter for bygdeforskning. 
  10. ^ Stokke, Løve (1997). Hus og husbygging i Romsdalen: ord og uttrykk, byggjeskikk og handverkstradisjon. Molde: Romsdalsmuseet. ISBN 8290251610.